"We have problems..."

Sommeren 2012; nedtur i gresk og europeisk økonomi, demonstrasjoner i Athen og Thessaloniki, arbeidsledigheten stiger og nye politiske grupperinger befester sin posisjon. Norske aviser advarer mot Hellas-reisen og varsler kontanttrøbbel. En og annen hjemlig reisearrangør har til og med kuttet ut øya som destinasjon og det er uten tvil færre turister her. Da er det ikke til å unngå at eurokrisen blir samtaleemne mellom gamle kjent; alvorlig nok, men stemningen er slett ikke så dyster som en kan forledes til å tro.

En tidlig ettermiddag søkte jeg skyggen på kaféen i utkanten av stranda. Stille fordi det fortsatt var før sesongen satte inn for alvor, men hektisk og ganske svett for eieren som slo seg ned ved bordet mitt for å holde meg med selskap over en øl; som vanlig gjensto litt for mye av forberedelsene til det innrykket som forhåpentlig ville være et faktum i løpet av noen få uker.  

Jeg tror jeg har kjent Vasilis rimelig godt en ti – tolv år. Hver eneste gang jeg har vært her har vi minst en alvorlig samtale; den begynner med verdenssituasjonen og ender i egen lommebok. Vi var vel i ferd med å forlate oljeprisen og var på vei inn i de greske reiselivsutfordringene da Maria – hans datter - dumpet ned på stolen rett overfor meg.

Litt uvant til henne å være; ikke bare har hun vært ganske sjenert alle disse årene, men godt oppdratt i tillegg. Denne våren er hun atten og i ferd med å avslutte videregående, med et ambisjonsnivå hakket lavere enn hva mamma og pappa har for eksamensresultatene og fremtidige studier. Akkurat vendt tilbake fra stranda som utsendt servitør for de få gjestene som har inntatt husets solsenger og nyter godt av parasollene…

Den unge damen går rett på sak; kanskje fornemmer hun hva samtalen dreier seg om eller så er det bare trangen til å få sagt det: «Hans, we have problems…» Hun enser ikke farens bekymrede uttrykk idet hun konfronterer meg med den politiske situasjonen i Hellas. «Vi skal ikke settes 70 år tilbake i tid, det er ikke slike tilstander vi vil ha».

Utdanning, bolig og jobb... "Vi ønsker å se fremover og utvikle dette landet..." I øyekroken ser jeg min venn samler seg, setter opp en streng faderlig mine, kremter og forsøker avbryte sin håpefulle. Uten hell, for øvrig… Hun er definitivt

på krigsstien og avslører at dette er tema på hjemmebane, rett og slett noe det ikke er mulig å bli enige om. Litt uklart om det er min støtte hun vil ha eller om det bare dreier seg om å få det ut.

Kinkig for en turistvert og venn, dette… Med gode personlige relasjoner og avhengig av europeere som han er, kan det umulig være særlig enkelt å forfekte et systemskifte med krefter som aller mest minner om annen verdenskrig. Opplevelsen av eurokilevinkene deler han med mange i sin egen generasjon.

I den smule opphetede situasjonen som har oppstått mellom far og datter forsøker jeg forsiktig å komme imellom med en velment oppfordring til politisk engasjement, rettet til damen. Svaret kommer kjapt og er ikke oppløftende: «Pøh, de er korrupte hele gjengen; jeg stoler ikke ett sekund på en eneste en av dem…».