The Greek Island: Kjøttkaker, bibelsk brevskrivning og en gresk tragedie

Hadde det ikke vært for min helt klare oppfatning av at lam hører påsken til ville nok historien om en by i Anatolia også forblitt en hemmelighet for mitt vedkommende. Men det var altså noen hundre gram lammekjøtt etter en særdeles vellykket moussaka forleden og lysten på greske kjøttboller – keftédes – som førte til en reise i tid mens den liflige duften av urter, krydder og hvitløk ennå hang igjen i kjøkkenet. Eller kanskje var det heller avviket fra den «gode gamle» versjonen som var årsaken; jeg hadde festet meg ved smyrna-pølsene…

De viktigste ingrediensene for smyrna-pølsene,
om vi legger til tomatsausen og litt til...

«Smyrna» dukket opp både her og der da jeg startet et tilfeldig søk etter først å ha plassert deigen på kjølen for at den skulle være fast nok å arbeide med, slik oppskriften foreskrev. En anbefalt time ble til to og nesten tre…

For riktignok finnes det minst et par byer i USA ved dette navnet, men da apostelen Johannes sendte sitt annet brev – her snakker vi Johannes Åpenbaring, folkens – gikk det til en adresse i det gamle Hellas. Byen Smyrna ligger til Egeerhavet og hadde tydeligvis vært der en god stund da denne skriveføre karen angivelig ble befalt å sende menigheten der et brev. Det inneholder nok litt av hvert, men når folkeforfølgelsene blir omtalt skulle en nesten tro at han hadde sett inn i krystallkula…

Det tyrkiske badet i Pyrgi Thermi på Lesvos' vestkyst er ett av de
tydelige tegnene på innflytelsen fra det
ottomanske rike gjennom mange hundre år

Slik var det nok ikke, men rundt 1.900 år senere utspant det seg en gresk tragedie på samme sted; brannen i Smyrna og utryddelsen av grekere mot slutten av det ottomanske riket, den tyrkiske hærens overtak i 1922/23 og befolkningsbyttet mellom Hellas og Tyrkia.

En porsjon uskyldige kjøttkaker hadde altså bragt meg inn i et par tusen års historie i et land jeg aldri har vært… Jovisst er det slik, men sannelig vil tilfeldighetene at jeg har vært nærmere til dette dramatiske landskapet enn jeg ante; Smyrna heter i dag Izmir, er med sine bortimot 2,5 millioner innbyggere en betydelig by i Tyrkia. På klare netter kan jeg se billys og markering av vindmøller noen kilometer utenfor byen, - fra mitt ferieparadis på sydspissen av den greske øya Lesvos.

Konturene av landskapet av det tyrkiske fastlandet (Anatolia), noen kilometer utenfor byen Smyrna (Izmir idag). Slik det ser ut fra sørspissen av d en greske øya Lesvos.

Der kunne for så vidt den heftige historien ha endt, men slik er det ikke. I dag er Izmir en del av ruten fra Afrika og Asia til Vesten for dem som ikke kan stige om bord i et fly og vise passet ved innreisen. Vår tids tragedier hører kanskje hjemme i et annet kapittel, men jeg kan liksom ikke helt la være å nevne dem…

Det ble en lang vei fra middagsvalg og tilberedelse den ene dagen og til serveringen den neste… Og bare fordi jeg var fast bestemt på Soutzoukákia Smyrneika denne langfredagen.

For den som har besøkt Balkan er nok ikke disse skinnfrie pølsene heller helt ukjente; Ćevapčići skal etter sigende ha vært et produkt av det ottomanske riket med opprinnelse i Persia, men i dagens versjon i Serbia og Kroatia blandes nok storfe-, svine- og lammekjøtt.

Og er det fortsatt noen som lurer på oppskriften som var opphavet til dette, følger den her (fire porsjoner):

500 g lammekjøtt, kvernet til deig

50 g (ferske) brødsmuler

1 løk, finhakket

1 fedd hvitløk, presset

Bladpersille, frisk, finhakket

Basilikum, frisk, finhakket

1 ts malt spisskummen

1 ss potetmel

2 ss olivenolje

Blandes sammen til en deig som settes kjølig minst en time for så å kunne formes til pølser på ca 9 cm (omtrent 12 pølser på en halv kilo kjøttdeig). Stekes i panne til de er jevnt brune.

Serveres med en tomatbasert saus:

800 g hakkede hermetiske tomater (med laken)

Litt sukker

0,5 dl olivenolje